Ikon av Ossama Mossleh, hentet fra: http://aal.kyrkja.no/Artikler/Nyheter/ArticleId/39062/Utstillingsturne-med-Ossama-Mosslehs-ikoner
Hvis noen har kjørt forbi prestehuset i Hjellestadveien i det siste har de kanskje sett at det henger en julekrans på døren fortsatt. Den eviggrønne kransen har vært vanskelig å ta ned i år. Jeg vil så gjerne holde på julens kos og fred. Så kransen har fått henge. Og de siste dagene har den vært enda vanskeligere å ta ned. Som om julens liv, barnet som er nytt og nydelig, trenger å henge ved meg litt til.
Og på torsdag fikk jeg følgende sms av min mor: «Jula varer helt til påske». Hun hadde kjørt forbi huset vårt og sett at julekransen fremdeles henger på døren. Og litt oppgitt over sin datter sendte hun meg en morsom og litt spydig sms. Jeg tar ikke hintet og kransen henger der fremdeles.
Men, smsen fikk meg til å synge på den sangen: Nå er det jul igjen og nå er det jul igjen og jula varer helt til påske. Nei det er ikke sant nei det er ikke sant for derimellom kommer faste.
Denne sangen har jeg altså hatt på hjernen hele uken. Og mens jeg har grunnet på denne søndagens tekst har jeg sunget på sangen. Og plutselig slo det ned i meg, denne søndagen, denne dagen, midt i fasten. Maria Budskapsdag. Dagen der engel Gabriel forteller Maria at hun er med barn, dagen der Jesus begynner å vokse i magen hennes. I dag starter jo egentlig advent.
Og så gikk det opp for meg at vi kan ikke tenke at julen varer helt til påske, hvertfall ikke alene, vi må tenke at påske varer helt til jul og jul varer helt til påske og påske varer til jul, og sånn går det, rundt og rundt, evig og uforanderlig og veldig foranderlig på samme tid.
Dette synes jeg kommer godt frem i et ikon av Maria og Jesusbarnet (se bildet over)
Maria er ofte omtalt som gudbæreren. Hun bærer Gud, i sin mage, sine armer og gjennom sitt liv. Og som Maria skal vi alle være gudbærere. Vi skal bære Gud i våre hjerter og i våre liv.
Men hvis vi ser på dette bildet vil vi se at det ikke bare er Maria som bærer. Ser dere barnet Maria bærer? Størrelsen til barnet tilsvarer kanskje en ett-toåring. Men ansiktet er ansiktet til en ung mann. Og den unge mannens ansikt og Marias ansikt klemmer, ser dere det også?
Hvis vi ser nøye vil vi legge merke til at Maria lener hodet mot Jesus og at Jesus holder hennes hode oppe. Hans hals er rak og sterk, og hodet hans holder hennes hode oppe. Og her kommer vi til det som har slått ned i meg denne uken: Maria er gudbæreren, men Maria bæres også av Gud.
Og her er linken til jul og påske. I julen fødes Jesus som en baby, et lite barn som vi kan bære, vugge, kose med og som er avhengig av oss. I påsken dør den samme Jesus som en ung mann, og gjennom sin død bærer han oss til liv. I påsken gjør Jesus oss avhengig av ham. En evig runddans, jul og påske, begge deler evig, men begge deler tilstede, her og nå, til stadighet i våre liv.
I dag er dette tydelig for oss alle. Vi bærer Gud med oss, men jammen trenger vi også å bæres av Gud. Denne dagen, full av håp, fletter julen og påsken sammen i vår hverdag og i evigheten.
I dag er dagen Gud starter sin menneskelige gjerning. Han legges som en celle i Marias mage, klar til å vokse. Om to uker dør han på et kors, legges i en grav for å stå opp igjen, seirende og klar til å bære oss. Om ni måneder fødes han som et lite barn som trenger å bæres.
I våre liv får vi møte Gud i alt vi gjør og alt vi er. Noen ganger bærer vi Gud, noen ganger blir vi båret av Gud. Alltid begge deler, alltid en av dem. Evig og uforanderlig og veldig foranderlig på en gang.
Jesus, Guds sønn som bærer verdens synder, i dag er han lagt i gudbæreren Marias mage. Maria bærer Jesus og Jesus bærer Maria. Jeg bærer Jesus og Jesus bærer meg. Gubærer og båret av Gud. Julen varer helt til påske og påsken varer helt til jul. I dag trenger vi håpet og livet denne dagen gir oss.
Jeg lar kransen henge litt til. Og går inn i en underlig tid, klar til å la det lille barnet i magen vokse sammen med meg frem mot jul.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.